Stiftelsen Rettferd fikk ingen drahjelp av regjeringen forslag til revidert nasjonalbudsjett, og nå må vi vurdere å legge helt ned tjenestene våre "Hjelp med NAV" og "Hjelp med gjeld". Dette synes vi er vondt og trist å måtte gjøre i en tid der stadig flere både har problemer med privatøkonomien og i sin dialog med NAV.
Stiftelsen Rettferd har alltid prioritert arbeid for å hjelpe mennesker i en vanskelig livssituasjon. Stiftelsen har bidratt til at over 2750 mennesker har fått til sammen over 440 millioner kroner i offentlig oppreisning. Våre brukere er Norges dårlige samvittighet. Per nå er det over 600 mennesker som vi har pågående arbeid med å hjelpe å få oppreisning etter rettsvederlagsordningen. Vi er en liten stiftelse, med få ansatte som yter mye hjelp med små ressurser.
Stiftelsen Rettferd ble til for å hjelpe mennesker med oppreisning fra det offentlige, men har over tid sett at enkeltpersoner henvender seg til oss også i ulike typer livskriser for å få hjelp.
Under covid19-pandemien etablerte stiftelsen også tiltakene «Hjelp med NAV» og «Hjelp med gjeld», som frem til i dag har bistått over 1600 mennesker. Tiltakene har i dag ingen offentlig finansiering, og drives utelukkende med frivillig innsats. Bare den siste månedene har våre frivillige jurister bistått godt over 50 enkeltpersoner med NAV- og privatøkonomiske utfordringer. Det er for øvrig tydeliggjort fra Arbeids- og velferdsdirektoratet sin side at stiftelsens ordinære driftsstøtte ikke kan brukes på «Hjelp med NAV» og «Hjelp med gjeld». Dette beklager vi på det sterkeste, da vi oppfatter at «Hjelp med NAV» og «Hjelp med gjeld» er svært relevante for brukermedvirkning og brukerkompetanse innenfor fattigdomsfeltet.
Videre mottok Stiftelsen Rettferd i fjor sommer over 70 henvendelser med spørsmål om bistand knyttet til erstatning etter strafforfølging.
I 2021 trådte en ny forskrift i kraft for tilskuddsordningen «Tilskudd til brukerstyrte organisasjoner som arbeider mot fattigdom». Her ble blant annet prioriteringskriteriet fjernet i forhold til tidligere regelverk for støtteordningen. Stiftelsen Rettferd fikk som følge av ny forskrift et kutt på 400 000 kroner i forhold til foregående år. Dette kuttet ble videreført i 2022 og tilsvarende for inneværende år. De nye kravene som stilles i forskriften som nå ligger til grunn for driftsstøtteordningen medfører økte utgifter for stiftelsen, og dermed er det urimelig at stiftelsen skal oppleve en realnedgang i tilskudd til drift av stiftelsen.
I begrunnelsen i den endelige avgjørelsen på klagen på driftstilskuddet for 2022 skriver AID blant annet: «Selv om overordnede mål er økt inkludering i arbeid og samfunnsliv, økonomisk trygghet og bedrede levekår, er ordningen ikke innrettet mot å finansiere tiltak som mer direkte vil avhjelpe fattigdom og levekårsutfordringer blant enkeltpersoner.» Vi synes det er trist at AID ikke finner det mer verdifullt å bistå enkeltpersoner praktisk og direkte enn hva vedtaket her sier.
Stiftelsen Rettferd faller dessverre litt mellom flere stoler. Stiftelsen Rettferd er fattigdomsdempende, vi er en organisasjon på barnevernsområdet, og vi fungerer som et slags fri rettshjelptiltak. Likevel har vi fått avslag på søknader om støtte som frie retthjelpstiltak og som barnevernsorganisasjon. Stiftelsen må fra nyttår vurdere å reorganisere driften hvis vi må tilpasse oss forskriften til støtteordningen vi nå finansieres over. Basert på dette vil vi nå også vurdere å måtte si opp saksbehandlerne som nå bistår folk med å søke oppreisning, og isteden hente inn politiske rådgivere og brukererfaringskonsulent for å utarbeide notater om hvordan offentlige oppreisningsordninger bør se ut, og hvordan folk som har utfordringer med fattigdom i Norge skal få hjelp. Vi både mener og tror at vår stiftelse har større verdi for samfunnet ved å de facto hjelpe folk, enn kun å snakke om utfordringene til folk.
Stiftelsen Rettferd registrerer at regjeringspartiene i liten grad ønsker å øremerke organisasjoner over statsbudsjettet. Vi har forståelse for dette, selv om vi ikke deler synspunktet. Vi mener dermed en direkte konsekvens må være å styrke driftsstøtteordningen «Tilskudd til brukerstyrte organisasjoner som arbeider mot fattigdom» (AID. Kapittel 621, post 70) vesentlig.
Vi vet det offentlige gjemmer seg bak veiledningsplikten som grunn til å ikke ville støtte "Hjelp med NAV". Det er en rar holdning, da det er nettopp når lover og regler ikke overholdes og sviktes mot som det er behov for tjenester som "Hjelp med NAV". Å ha klokketro på forvaltningsloven er en skummel vei å gå. Folk trenger gode second opinion tjenester når de sliter i sine møter med offentlige tjenester som feks NAV. Vi bidrar som en slags storebror i skolegården når det offentlige oppfører seg bøllete mot enkeltbrukere.
Tjenestene "Hjelp med NAV" og "Hjelp med gjeld" er kritisk viktige for mange enkeltmennesker der ute, og det gjør oppriktig vondt å måtte legge ned disse gratistjenestene som følge av manglende offentlig finansiering. Vi ber om småpenger for å holde disse prosjektene i live. Dermed er det kun vilje det står på fra politisk hold til å ikke bevilge støtten til disse tjenestene.