Fremtidens oppreisningssaker

Stortinget har betalt ut hundrevis av millioner kroner i erstatningssaker til mennesker for tapt barndom i en eller annen form. Det skal de også gjøre i fremtiden. Nye saker kommer hver dag- dessverre. Men hva med økt innsats for å forebygge denne urett?

Av: Knut Lunde, nyvalgt styreleder i Stiftelsen Rettferd for taperne

Stiftelsen Rettferd for taperne har bistått tusenvis av enkeltmennesker i sitt ønske om å få en oppreisning fra det offentlig for en tapt barndom. Mange av historiene egner seg ikke på trykk. Norsk barnevernshistorie er ingen vakker historie. Heldigvis har mye blitt bedre, og dagens barnevern er langt mer kvalitetssirkret enn det norske barn opplevde på 50-, 60- og 70-tallet. 

Samtidig er det mye som tyder på at vi vil få nye oppreisningsssaker i fremtiden. Med delfinansiering fra Stiftelsen Rettferd for taperne, har Skaperkraft-leder, Filip Rygg, skrevet boken Fremtidens tapere som lanseres i årets valgkamp. Hans hovedpoeng er at vi allerede nå kan peke på hvem som vil slite i 2040, fordi vi ikke gjorde nok i 2017. Boken er på mange måter en deprimerende beskrivelse av dagens Norge. Samtidig som de aller fleste av oss har det veldig bra, er det et urovekkende høyt antall barn som ikke får den hjelpen de trenger og har krav på. I tillegg beskriver boken en del trender som forsterker bildet. Et mer krevende arbeidsmarked hvor det blir stadig færre jobber uten krav til formell utdanning, vil enda flere kunne falle utenfor.

Vi ser det i vår egen saksbunke og det kommer tydelig frem i boken at mange mindreårige asylsøkere har en svært krevende oppvekst i Norge. De kommer gjerne hit med alvorlig traumer, plasseres på et mottak med lav bemanning, utsettes for overgrep og får ikke den skolegangen de trenger for å kunne gå ut i arbeidsmarkedet. Å lese en del av de nye sakene fra norske asylmottak minner urovekkende mye om de gamle barnehjemssakene. Problemet nå, som for 50 år siden, var manglende engasjement for de mest sårbare barna. Det er ikke noe nytt at mindreårige asylsøkere har det vanskelig når de kommer til Norge, men det drukner i den generelle flyktningedebatten. Når nesten to hundre barn forsvinner fra norske asylmottak, får vi en årlig notis i landets aviser. 

En annen gruppe som boken mener vil være sterkt tilstede som en av fremtidens tapere, er mobbeofre. Mens svenskene har gjort mange beregninger på hva utenforskapet mobbingen fører til, koster, vet vi lite eller ingenting i Norge. Men vi vet at omfanget er stort og at mange av sakene er svært grove. Mange politikere har vist et prisverdig engasjement mot mobbing, men det resulterer ikke i synlige resultater. Kanskje trenger også vi å kostnadsberegne konsekvensene av mobbing. I Sverige mener de at et års mobbing koster 17,5 MRD de påfølgende 30 årene. Summene er til å bli svimmel av, og det bør være åpenbart for alle at innsats mot mobbing er en god investering.  

Fremtidens tapere bør leses av alle politikere. Årets valgkamp har i liten grad handlet om disse gruppene. Kanskje kan boken bidra til en viss korrigering av hvilke temaer som tas opp. Fremtidens tapere er en alvorlig påminnelse om at det finnes viktigere saker enn bompenger, bryggen til Støre og kommunestruktur. 

Barnevoldsutvalget. Den 13. November 2015 oppnevnte regjeringen Barnevoldsutvalget, med Ann-Kristin Olsen (tidligere politimester, sysselmann på Svalbard, styreleder i Helse sør-øst osv.) som leder og Dag Øystein Nordanger som nestleder. Deres mandat var å gjennomgå alvorlige saker der barn og ungdom har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt. Dette var et av tiltakene i Regjeringens tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom. Barnevoldsutvalget har altså kartlagt omfanget og levert til barne- og likestillingsminister Solveig Horne (NOU «Svikt og svik) juni 2017. Da er det naturlig og avvente hvilke tiltak som settes i gang.  

Når det nye Stortinget skal i aksjon etter valget, tar de forhåpentligvis ansvar for å gjøre vårt arbeid i Stiftelsen Rettferd for taperne mindre fremover. Vi skulle gjerne sett at det ble færre oppreisningssaker, men jeg er redd det blir flere. Vår saksmengde er dessverre fortsatt økende- selv i dag.